Tilbake
Mjøsen Lange i østerled,
Seiling på Åland
Rurik-2003    Seiling Sverige    Seiling Åland    Seiling Finnland    Seiling Russland    Marked i St. Petersburg    Logg fra Rurik

Mariehamn 8. juli 2003



Åland er et selvstyrt demilitarisert og svenskspråklig territorium med finsk statstilhørighet. . De har eget lagting med lovgivende myndighet. Eget flagg fikk de i 1954, er med i EU siden 1995, men utenfor EUs skatteunion. Mariehamn har to havner: en på vest siden og en på østsiden. Vi skimtet en flott seilskute på vestsiden, men bestemte oss for å gå rundt på østsiden. Når vi nærmet oss gjeste havna så vi på nytt noen flotte seilskuter i nærheten og vi bestemte oss for å fortøye der. Det viste seg å være fulltreff. Vi kom til Sjøkvarteret som er Mariehamns base for trebåter. Der var det kafé; Pepitas, museum + båtbyggeri dusj og ikke minst; badstue. Vi fikk tillatelse til å fortøye ved bryggen sammen med de flotte skutene: Skonnerten Linden og Galeasen Albanus. Vi satte i gang vask av skittent tøy fordelt i to hauger etter mulig fare for avfarging. Om kvelden kom "segelsumpen Jehu" inn på havnen og fortøyde foran oss.

Sjøkvarteret 9. juli 2003


Denne dagen tok vi "fri" og gikk rundt i Mariehamn og så på museer og handlet. Vi skiftet på å sitte i båten og fortelle om skipet vårt, reisen vår, Norge og Lillehammer, samt delte ut viking kort, brosjyrer om Mjøsen Lange og om vikingtiden (Fra UD). På vesthavnen lå fire mastet bark; Pommeren fortøyd. Den fyller 100 år i år. Det spesielle med denne skuta er at den ikke er ombygd, men er i original forfatning, uten noen form for maskin installert. Den hadde to store vanntanker, som kun ble brukt til matlaging., På siste reise på trettitallet fylte de ikke vann, men hadde med ferskvann tur retur. Noen av oss gikk også gjennom sjøfartsmuseets utstilling, som lå på land rett ovenfor Pommeren. Vi ble intervjuet av "Nya Åland" og det er lettere å presentere seg som et kystlag i utlandet enn i innlandet! På Historiske museet i Stockholm hadde vikingutstillingen egen avdeling for Åland, siden det er funnet mye fra jernalderen på øyende her. Det er også et eget vikingmarked på Saltvik nordenfor Mariehamn. Historisk bygger markedet på at Olav Tryggvason rekrutterte en staut viking fra Saltvik på sin ferd tilbake til Norge med Ormen Lange. I et antikvariat fant jeg et par hefter fra "træbranchens oplysningsråd" om "fra langskip til fregatt, som Ole Crumlin-Pedersen har forfattet. Det var meget kort og konsis informasjon om de båtene vi representerer.

Kungsholmen 10. juli 2003

 


Vi gikk ut fra Sjøkvarteret tidlig om morgenen, frisk vind. Ute på Slemmeren gikk sjøen grovere jo lengre syd vi kom, før vi gikk østover og ventet på grønt signal i kanale. Der tok vi ned masten. I det vi fikk grønt signal gikk vi på grunn, så fikk vi testet forflyttning av mannskap og arbeid med årene. Vi kom løs og kom i le av Kungsholmen, hvor vi bestemte oss for å gå i land, og vente på at vinden skulle løye. Flere båter vente når de kom ut i Lumparen, andre lå i le slik vi gjorde. Vi gikk i land og ventet. Her øvde vi på å spille på lur. Om kvelden lagde vi ny gryterett i jerngryta. Det viste seg at nabohytta bodde en av skipperne på Jehu. De hadde olympiske spill i det gotlandske spillet Kubb, med deltakere fra Åland, Finland, og England, og etter vår ankomst, et gjestelag fra Norge. Vi fikk æren av å tenne den olympiske ilden med et magisk fyrtøy og fikk bronsepremie i kubb og utfordret de i rævkrok. Kungsholmen var et privat jaktområde for kongen hvor det tidligere hadde vært satt ut dyr han kunne jakte på.

Østover til Finland 11. juli 2003



Vinden løyet om natten og var straks roligere neste morgen. På nytt dro vi før frokost, men etter at de fleste hadde våknet. Vårt møte med gjestene på nabohytta ga oss mange nyttige tips. For det første var skipperen kjent i farvannet og han tipset oss om å dra sør øst gjennom en kanal mellom Lemland og Lumparland. Videre kom vi beskyttet fram til Skiftet, en åpen strekning. Vi stoppet underveis og badet før vi gikk videre mot Jungfruskär.  På vei over skiftet var det kraftig vind opptil kuling i kastene. Vi hadde tatt ned masten, men fikk sjøene mye fra nord-nordøst, så det ble en lang overfart med noe sjøsprøyt. Vel inne på Jungfruskär var det litt lunt, mens vinden løyet ytterlig mot kvelden og natten. Vi traff flere hyggelige mennesker på øya, men fikk ikke til bryggedans. Om natten sov fire på brygga, en i båten og fire i telt på land. I sør sank fullmånen i havet mellom Jungfruskär og Hamnö.

Kai